Det som drepes er grunnlag for liv.

Det vil si en myrding av Astri begynte så snart hun ikke var gagnlig til en invasjon lengre.
Og opplagt en synliggjøring av henne.
Det ble vist som en stolthet med India Shastrid bildet, med rotteaktige smil på coveret. På samme måte som tre bilder av en rottesmilende ung fotomodell med platåsko i ironi over underetagen, en av grunnene til at nøklene til forbindelsen mllom byggene ble stjålet.
3 steiner ble satt overfor Halvard Jacobsen for å poengtere, en mann med hun ble satt av foran Halvor hovland bygget for å kommentere bestialitet i forbindelse med Astri. og en Cat gravemaskin ble parkert foran bygget, og til slutt lempet foran Hapro hvor den formålsløst har grav litt i bakken noen dager.
Det betyr at synliggjøringer av Astri har blitt angrepet.
Mennesker har vært i Astrid Heggens grønnsaksbu, kanskje voldtatt og stjålet litt.
Astrid Frøyhovd har ganske sikkert fått besøk.
Astrid Thoen har fått en ny uventet lottopremie. Og fått nye frisøroppdrag fra slektningerpå Jevanker.

Det må bety noe helt konkret.
Jeg som person er ikke interessant, dessuten er jeg som kvinne kun mulige voldtektsofre.

Grunnlag for noe, overhode, blir angrepet.

Det er kun forklarlig med mennesker som har invadert med et manglende grunnlag og ståsted.
Det er en ren konsumering, og dermed må Norge, og Europa delvis tolkes som Usa.
Et fiktivt samfunn.
Fiktive mennesker.
Og ekstreme mengder mord som foregår i det skjulte.