Den amerikanske selvstendighetserklæringen sett som Luxor utenfor Afrika.

Franskmennene må dels ha gjort dette i 1789.
Eller de kan sies å ha tolket det, virkeligheten, som Mord og Horeri.
Halshugninger i ekstremt format og de Sades bøker og fiktive univers.

Det fører til spørsmålet om noe er tilbake.
He... gel.

Det vil si: Vi ser. Vi har øyne.
Som fører til et forsøksvist gudløst filosofisk system. En overbygning.
Marx kan snu Hegel på hodet ettersom han bygger på jødenes blinding av Tut-Ankh Amon. Det vil si at Luxor er der, men vi må greie oss uten. Som er nøyaktig lik GT uten Jahve.

Men samtidig med Hegel eksisterer Schopenhauer.
Og han eksisterer som et skyggebilde som poengtert av Nietzsche.
En liten filosofisk dverg som rusler rundt og ser sort på tingene.
Han tar tak i Usa som problem med å poengtere den indiske gudeverdenen som et ståsted uten kristendom.
Og han går på angrep på seg selv og sitt land.
Deretter griper han tak i "fenomenene" Schopp og Hauer separat ved å sende inn filosofiske avhandlinger til Norge og Danmark.

Men personen Schopenhauer er en fysisk framtoning.
Han er overalt.
"Newtons verdensbilde er ganske overforenklet, og slike idioter vil møte verdens virkelighet etterhvert, nicht war?"

Han sier kort og godt, på grunnlag av Usa, Frankrike og Hegel:
Ingenting, ikke sant?